Jeg er en lesehest om dagen, og jeg digger det :)
Leser hele 3 serier for øyeblikket og om eg kjenner meg rett begynner eg vel på en til om jeg kommer over 1 så kan virke interisant :)
Her kommer litt info om de forskjellige bøkene. De er mega spennende og anbefales på det sterkeste og begynne og lese :) Eg e hekta, leser når eg tar en røyk, venter på bussen/trikken (så sant eg ikke har noen med meg), på dass (av alle plasser).. Synd de kommer så skjelden ut. Men da har man noe å glede seg til :)
Karoline av
Aud Midtsund f.1944 er født og oppvokst i Kirkenes, men bor i Oslo. Gift,2 barn. jobbet med alternativ med i en årrekke. Denne serien er hennes debutserie, og en drøm så er blitt virkelig :)
Kjærlighet og sjalusi på 1800-tallet i Nord-Norge.
Enslig ung mor
Romanserien Karoline starter i 1888, og handlingen er lagt til Kirkenes. Vi møter den enslige moren Karoline, som flytter fra Østerdalen til Finnmark. Den unge, vakre kvinnen får en kjærkommen, ny start, men også mange utfordringer.
Historisk romanserie
Karoline møter kjærlighet, vennskap og rikdom, men må også takle sykdom og sjalusi. Vi følger familiene på de to gårdene Fredheim og Furulund gjennom begivenhetsrike år.
– Familiene jeg skriver om, er oppdiktet, men det historiske bakteppet og flere av hendelsene er virkelige, forteller forfatteren, som debuterer med denne historiske romanserien.
- Det var dårlige kår for de fleste, men også her hadde man klasseskiller og store forskjeller mellom rik og fattig, sier Midtsund, som lover både het kjærlighet og mørk sjalusi i bøkene.
Utdrag fra boka:
Forskrekket over seg selv gjengjeldte hun kysset. Snart ble kjærtegnene mer krevende. Det føltes som om kroppen hennes brant, men hun trakk seg motvillig og langsomt unna.
”Karoline,” sa han hest. ”Jeg er betatt av deg. Ikke trekk deg bort. Jeg tror du har følelser for meg også.”
”Torstein, jeg vet ikke hva jeg føler ... Jeg kjenner deg nesten ikke.”
”Det er som om vi har kjent hverandre bestandig.”
”Oline tror at du skal gifte deg med Elsa.”
Torstein sukket. ”Hun håper det, ja. Kanskje mest fordi hun vil at jeg skal finne meg en hustru. Oline vil bli lykkelig over at jeg har funnet deg, Karoline!”
”La henne tro det hun tror, Torstein. Søsteren din har ikke så lenge igjen. Hun visner mer og mer bort for hver dag. La oss ikke si eller gjøre noe som kan gjøre henne opprørt. Når det gjelder oss, så vet jeg ikke …”
Han hørte staheten i stemmen hennes. ”Som du vil. Du skal få den tida du trenger, Karoline.”
Hun sukket oppgitt. Det ble for mye for henne. Alt hadde gått så altfor fort siden hun kom hit.
Denne serien er kommet til bok nr 3.
Gabriels husav
Bente Sanberg f.1957 kommer fra Honningsvåg, en liten båtreise fra Lafjord. Har 4 barn og 5 barnebarn. Gabriels hus er hennes debutserie.
Historisk romanserie fra fiskevær i Nord-Norge
En spennede bakgrunn
Romanserien utspiller seg i Lafjorden i Vest-Finnmark på begynnelsen av 1900-tallet. På denne tiden var Finnmark i stor endring, og fiske og handel brakte mange kulturer og nasjonaliteter sammen.
Risikoen for forlis, sult, sykdom og fattigdom gjorde livet tungt og farefylt for de fleste, og overtro og vitenskap levde side om side.
Livet er hardt, men samholdet sterkt
Den 18 år gamle Maria er den eldste datteren av fire i en fattig familie. Hun har et stort hjerte og drømmer seg lett bort, men er også ei viljesterk og arbeidsom jente.
Faren Anton er stort sett på sjøen, mens moren passer dyrene og de små jordlappene deres. Livet er hardt, men de er stolte av det de har.
Store drømmer
Maria har fått en unik mulighet til å gjøre livet bedre for familien: Hun er doktorens assistent og drømmer om å bli sykepleierske. Men Maria drømmer også om den store kjærligheten. Da hun blir forlovet med den kjekke, staute Isak, tror hun de skal være sammen for alltid, men så dukker den mystiske, vakre Gabriel opp i bygda.
Det er som å vinne i lotto – bare mye bedre! sa Bente Sandberg, da hun vant Schibsted Forlags manuskonkurranse
Utdrag fra bok nr 1:
Maria satte seg opp i sengen med et rykk og sparket av seg teppene. Hun var tørr i munnen og hadde hjertebank. Det tykke, mørkebrune håret var en eneste stor floke, og nattkjolen var gjennomvåt av svette. Et øyeblikk husket hun ikke hvor hun var før hun hørte søstrene puste rolig rundt henne, og hun skjønte at hun var hjemme på kammerset i Øster-Lafjord. Den kjølige luften i rommet fikk huden til å nuppe seg, og hun vrengte av seg kjolen. Hutrende sto hun opp og helte vann i vaskevannsfatet mens hun tenkte over drømmen.
Hun hadde sjelden mareritt, men det som nabokallen Mikkel hadde fortalt om framtiden hennes i går, hadde skaket henne kraftig opp. Alle visste at den gamle samen kunne mer enn sitt fadervår. Maria grøsset. Jo, det var nok spådommen som hadde gitt henne onde drømmer.
Hendene skalv da hun kledde på seg. Fra kjøkkenet hørtes svake lyder, så hun trakk pusten dypt før hun åpnet døren. Foreldrene måtte ikke se hvor urolig hun var, da ville ikke moren la henne være i fred før hun fikk vite hva som sto på.
– Æ tar fjøsen i dag, mamma. Før Serina rakk å svare, hadde Maria hektet fjøsfrakken av kroken i bislaget og var på vei over tunet. De seks sauene og lammene deres hilste henne med høylytte brek da hun smatt inn i fjøset, men i dag orket hun ikke å godsnakke med dem slik som hun pleide. Etter å ha måkt vekk møkka satte hun seg skjelvende ned på fjøskrakken og la pannen inntil den varme magen til Lilla og begynte å melke kua mens tankene vandret til Mikkels spådom.
Hva var det runekallen hadde sagt dagen før?
Det var rett før hun skulle ta fatt på hjemveien – hun og søstrene hadde løpt inn og ut hos Mikkel siden de var små – at hun for spøk hadde bedt ham om å spå i kaffegruten hennes. Han hadde humret og lurt på om det var kjærligheten hun var nysgjerrig på, men det var likevel med motvilje at han tok koppen. Lenge satt han og dreide på den mellom de grove hendene. Så satte han den plutselig så hardt ned på bordet at Maria trodde den skulle gå i stykker.
– Æ skulle ønske du ikke hadde sport mæ om det her, Maria, mumlet han og stirret med smale øyne på koppen.
– Ka … ka du så? spurte hun stotrende, men han svarte ikke. Isteden tok han hånden hennes og holdt den fast mellom sine, mens han så henne granskende inn i øynene. Etter en lang stund kremtet han og sa med lav stemme: – Det vente dæ store ting framover, og du vil få bruk for styrken din, Maria, for det blir mye å bale med. Folk e ikke alltid sånn som du trur, men du vil også få god hjælp – og så må du ikke glæmme å lytte til hjertet ditt ka som enn skjer!
Denne serien er kommet til bok nr 3.
Solfrid Bernsdatterav
Inger - Lise Lyngmo f.1948, født i Tromsø bor nå i Singåsen i Trøndelag. Har i en årrekke jobbet for Adresseavisen, er svært interisert i historie og slektsforskning.
Ny spennende historisk romanserie fra Trøndelag!
Solfrid er ei vakker, vilter ungjente som blir trolovet med bestevennen Aun. Framtiden er lys, men så skjer det noe som forandrer alt ...Solfrid tvinges til å forlate fra hjembygda. Hun reiser til høvdingsetet Medalhus i Trøndelag for å begynne i tjeneste, og der møter hun den mektige Harald Halvdansson som vil samle Norge til ett rike.
De blir stormende forelsket, men kjærligheten mellom dem er umulig. Solfrid er ikke av høy nok byrd til å bli hans hustru, og hun nekter å bli hans frille …
"Øynene hans gled over dem, men stoppet ved Solfrids blussende ansikt. Med ett var det som om de to var alene, og hun torde ikke puste før han igjen vendte oppmerksomheten mot Audun. Kinnene brant, og hjertet banket hardt. Flau så hun seg rundt, men ingen la merke til hvor forvirret hun var. De hadde bare øyne for den vakre mannen."
Utdrag fra bok nr 1.
Solfrid våknet brått av at Gulltopp vrinsket høyt og sparket urolig i bakken. Med det samme husket hun ikke hvor hun var. Hun gned seg i øynene og satte seg opp. Urolig kikket hun seg rundt. Det måtte være noe som hadde skremt hesten. Hoppa kastet på hodet og vrengte øynene.
Kanskje det var en bjørn. Det gikk kaldt nedover ryggen på henne. Hun hadde hørt mange historier om hvor slu den kunne være, og Gaute og vennene hans hadde ikke fått has på binnen som hadde herjet bygda i sommer.
Hun turte ikke røre seg og holdt pusten. Forsiktig strakte hun på halsen og kikket bortover mot skogholtet. Det var ingen bevegelser i buskaset, og ikke noe å høre heller. Likevel var hun overbevist om at hesten måtte ha blitt skremt av et eller annet. Kanskje einerkrattet skjulte en av de underjordiske som kunne kaste trolldom over henne? Tanken fikk kaldsvetten til å bryte ut, og den siste rest av mot forsvant. Hun kom seg på beina i en fart og styrtet mot Gulltopp.
Idet hun skulle slenge foten over hesteryggen, skimtet hun en bevegelse fra øyekroken, og før hun visste ordet av det, ble hun kastet i bakken så det sang. Pusten ble slått ut av henne og øynene fylt med tårer. Det tok et øyeblikk før hun greide å se klart igjen. Hun var livredd.
Denne serien er kommet til bok nr 2 (så er i salg fra 14.Juni - i morra)
